Omsorg og teknologi

Det norske velferdssamfunnet står overfor store utfordringer de nærmeste årene. De aller fleste pleietrengende får det tilbudet vi forventer at de skal få. Likevel kan vi stadig lese i media at pasienter blir sendt hjem, ikke får sykeheimsplass, må ligge på gangen, på badet osv. Selv ikke i dag klarer vi å levere kvalitet til alle.

Fremtiden

Vi lever lenger. Det blir stadig utviklet nye behandlingsmetoder slik at også alvorligsyke lever lenger med sykdommene. Alle ønsker vi livskvalitet og verdig behandling for de pleietrengende enten vi er helsearbeidere, pasienter eller pårørende.

Klarer samfunnet å levere dette også i fremtiden?

Ikke bare skal vi levere dagens kvalitet, men samfunnet skal også levere bedre enn vi gjør i dag. Ref. alle sakene i media.

En løsning er å utdanne tilstrekkelig med helsearbeidere. I Helsepersonellregisteret var det per 1. februar 2012 registeret 417 322 med lisens. Selv om ikke alle disse jobber aktivt som helsepersonell så er det faktisk mange. Skal ett samfunn overleve og utvikle seg må de yrkesaktive produsere. Alle kan ikke jobbe med pleietrengende. Hvordan kan vi løse det?

Teknologi

Spør du pleietrengende ønsker de aller fleste å bo hjemme hvis det er praktisk mulig. Allerede i dag kan vi ta i bruk teknologi for å våke over pleietrengende. Det er mulig å bruke, gps, bevegelsessensorer og detektorer.

Eksempel:

En pleietrengende står opp om natten for å gå på do. En sensor registrerer at pasienten er stått opp, lys slåes på automatisk med bevegelsessensor. Hvis sensoren i sengen ikke registrerer at pasienten er tilbake etter 20 minutter, går alarmen. Det er mulig å bruke, gps, bevegelsessensorer og detektorer.

Utfordringer

Pleietrengende har rett på privatliv. Teknologien må brukes på en slik måte at de ikke lir overvåking, men at pleietrengende blir våket over.

Ensomheten er ofte en likestor utfordring som behovet for pleie. Teknologi kan ikke erstatte menneskelig kontakt.

Relevante lenker er:

Professor Knut Øvsthus fra Høyskolen i Bergen, “Overvåket eller våke over? – Fremtidens teknologi for et selvstendig liv” Foredrag på UiB sitt IT-forum 2013 http://bit.ly/18n9RE4

Regjeringens stortingsmelding som omhandler omsorg og teknologi anbefaler å lese. St. 29 «Morgendagens omsorg» http://bit.ly/169BilB

Omsorgsteknologi, studie ved Høyskolen i Begen http://bit.ly/12EPRa9

Helsepersonellregisteret (Wikipedia) http://bit.ly/10bDKQv

Arbeidskraftundersøkelsen, 1. kvartal 2013 http://bit.ly/125kisv

Tilgjengelighet på Vestlandet

For næringslivet er tilgjengelighet en viktig suksessfaktor. Det å kunne svare og være tilgjengelig på telefon eller epost kan være avgjørende for at bedriften skal overleve.

Når det skjer ulykker, store eller små, er det viktig å kunne ringe nødetatene for å få hjelp.

Det er ikke uvanlig at det er mye vær på Vestlandet som gjør stor skade. Kommunikasjon kan være avgjørende for å begrense eller for å forhindre skader.

Erfaringen fra flere somre i båt på Vestlandet er nedslående. Mange steder er det ikke mobildekning og 3G kan man bare drømme om.

Vestlandet er villmark med høye fjell, dype daler, svaberg og fjorder. Områder som er meget værutsatt og noen steder tynt befolket. Er det så viktig at det er mobildekning her da?

Tilgjengelighet er viktig fordi 70 % av verdiskapningen i Norge skjer på Vestlandet!

Forflytter du deg i byene er du tilgjengelig hele tiden. Du kan svare på telefon og epost, med en gang. Når du reiser på Vestlandet er du forhåpentligvis tilgjengelig på mobil. Vi er i 2012 og tilgjengeligheten på Vestlandet er regel rett for dårlig. Skal næringslivet klare seg i en internasjonal konkurranse må vi være tilgjengelig. Bedriftene på Vestlandet har enorme transportutgifter og tillegg er de lite tilgjengelig når de er på reise mellom byene. Selv på Bergensbanen er det ikke mobildekning.

I 1857 ble det bygget en telegrafstasjon i Kulleseid på Bømlo. Den fungerte som «fiske-telegrafstasjon» frem til 1896. Alt i 1890 fikk Kulleseid telefon. Alt for 120 år siden forsto vestlendingen hvor viktig tilgjengelighet er.

Det er to faktorer som er viktig når en skal bygge infrastruktur, befolkningstetthet og verdiskapning.

Alt for lenge har man bare sett på befolkningstettheten.

-Heilt nytt for meg

http://bit.ly/SQeXTD

Stoler ikke på mobilnettet

Dysleksi er medfødt

På samme måte som at musikalitet er medfødt er dysleksi også medfødt.

11 år

Diagnosen dysleksi definerer ikke hvilke lese og skrive problemer personen har, men årsaken til lese og skrive vanskene. Dysleksi er når årsaken er medfødt og at problemene ikke skyldes utenforliggende faktorer, som oppvekstsvilkår, undervisningsmetoder, konsentrasjon etc.

Dysleksi er i mange former, varianter og grader. Hvert individ er unikt.

Dysleksi er for de aller fleste ingen unnskyldning for ikke å lære seg å lese og skrive. Det å ha dysleksi betyr at en må jobbe ekstra mye for å lære det, men det er mulig.

Kan ikke huske å bli mobbet på skolen, så dette var nok bare en dag med litt motgang.

I skolen er det viktig å avdekke dysleksi så tidlig så mulig slik at en kan sette inn tilpassete tiltak så tidlig som mulig. Dysleksi er medfødt og går ikke over av seg selv, men med mye hardt arbeid og de rette hjelpemidlene kan de aller fleste håndtere utfordringene på en utmerket måte.

På Universitetet I Bergen har Turid Helland, professor ved Institutt for psykologisk og medisinsk psykologi forsket på en metode for hvordan en kan oppdage dysleksi hos fem åringer. Dagens praksis er å begynne utredningen i 3. klassetrinn.

I alle skolefag er det lagt opp til at en skal kunne lese og skrive for å lære. Mestringsfølelse er viktig når barn skal lære, derfor må dysleksi oppdages så tidlig som mulig.

Egen erfaring

Hva gjør Høyre?

•  Regjeringen kutter støtte til barn med lese- og skrivevansker
• Regjeringspartiene stemte ned Høyre-forslag om leseferdigheter

Kilder:

 Oppdager dysleksi hos femåringer

Predicting dyslexia at age 11 from a risk index questionnaire at age 5

http://www.dysleksiforbundet.no

Digitale bremseklosser

Mens jeg handler eBøker på eBooks.com, drømmer bokbransjen om gamle dager og drar på håndbremsen.

Vi vet ikke hvor den raske digitale utviklingen «bærer hen». Ingen kan spå fremtiden og ingen vet hvilke løsninger som vil overleve over tid. Gamle solide systemer og strukturer (fasttelefon, fax, post) blir ubetydelige og mindre viktig.

Jeg tror at de som forsøker å kjempe i mot digital utvikling graver sin egen grav. «Window of opportunity» lukkes for raskt til at en kan bruke tid og ressurser på å kjempe i mot.

Bokbransjen i Norge har de siste årene hatt full fokus på å beholde uforståelige og konkurransevridende avtaler. Avtalene involverer forfattere, forlag og bokhandlere. Hensikten er å sikre en (høy) fastpris på bøker slik at forlagene får forutsigbare inntekter og kan satse på flere titler (som også er dyre). Dette skal sikre at mangfoldet av norsk litratur kommer ut til flest mulig. En digital bremsekloss av dimensjoner!

Bokbransjen burde ha brukt ressursene på å legge til rette for distribusjon av billige og miljøvennlige eBøker. Utvalget av titler kunne ha vært stort, fordi produksjonskostnadene er lave og uavhengig av opplag. Dette kunne virkelig bidratt til å spre norsk litteratur.

Jeg leser mye bøker og jeg må lese hver dag. I de siste månedene har jeg kjøpt eBøker som jeg leser på min iPad og iPhone. Konklusjonen min er at iPad er et verktøy som helt og fult erstatter papirutgaven.

Jeg vil lese «billige» og «miljøvennlige» bøker på min iPad!

Resultatet er at norsk litteratur taper!

Kven lyt setje pris på boka?
En liten påminnelse om hvor fort utviklingen går. I 2004 ga Konkurransetilsynet en vurdering av det norske bokmarkedet. eBok er ikke med i vurderingen, trolig fordi at i 2004 var ikke det aktuelt.

Sitat fra konkurransetilsynet sin vurdering:

“Fastpris hindrar utvikling i bransjen.
Fastprisavtala inneber at bokhandlar og andre distribusjonskanalar vantar det vanlegvis viktigaste tevlingsverkemidlet, nemleg prisen, og difor ikkje har høve til å trekkje til seg kundar gjennom særleg effektiv drift og tilsvarande låge prisar. Fastprisavtala hindrar difor utviklinga av nye og meir effektive distribusjonsformer, ikkje minst slike som er baserte på Internett, og som kunne gje merkbart betre tilgjenge til rimelege bøker mellom anna i tunt folkesette strok, der marknaden ikkje er stor nok til å drive lokale bokhandlar.”

Referanser og lenker:

eBooks.com

SAXO´s e-bogsunivers (eBøker på dansk)

Bokavtalen videreføres

Nordli

Libris

Boklov – og ny litteraturpolitikk, Dagbladet.no

Jenter velg ingeniøryrket!

“De fleste vet at ingeniører bygger veier, bruer, bygninger og maskiner. Men ingeniører trengs også innen offshore, maritime oppgaver og i sikkerhetsarbeid. Felles for de fleste ingeniøryrkene er bruk og utvikling av ny og spennende teknologi.”

Sitat fra Høgskolen Stord/Haugesund

Hvorfor råder jeg jenter til å bli ingeniører?

• Norge mangler ingeniører.
  • Offentlige Norge, kommuner og etater trenger ingeniører
  • Private bedrifter trenger  ingeniører.
• Ingeniører er ofte godt betalt (Jenter bør velge godt betalte yrker)
• Ingeniør jobber ofte med oppgaver og prosjekter som har som klare og tydelige mål.
• Ingeniører har ofte krav om å levere konkrete resultater.
• En ingeniør utdannelse kan brukes til mye og kan være en «potet» utdannelse (flere bein å stå på).
• Ingeniør er ett yrke som er ypperlig å kombinere med økonomifag. Økonomistyring er alltid viktig i prosjekter. Med denne kombinasjonen er du godt utrustet til å få virkelig utfordrende jobber.
• Det er ingen grunn til at jenter ikke kan bli ingeniør.

Hvordan bli ingeniør?

En kan bli ingeniør ved å velge 3 årig høyskole (bachelor) eller for de mer motiverte, 5 år på universitet (master/sivilingeniør).

Ingeniørutdannelse på Vestlandet:

• Høgskolen i Bergen
• Universitetet i Bergen, Naturvitskaplege og teknologiske fag
• Høgskulen i Sogn og Fjordane
• Universitetet i Stavanger
• Høgskolen Stord/Haugesund

Jeg mener at Ingeniør er trolig det yrket som har best potensiale til “full” likestilling. Da tenker jeg både mellom kvinner og menn, uavhengig etnisk opprinnelse. Innvandrere bør også vurdere velge ingeniør yrket!

Bldet i denne artikkelen er fra Sogn og Fjordanes tusenårssted Gulating som ligger like ved Eivindvik. For å sikre at kunsten står trygt og ikke skader noen, har det trolig vært noen ingeniører med i dette prosjektet også.

Skoletrøtt studiespesialisert ungdom

Vi trenger flere med fagbrev, men for ungdommer som har valgt studiespesialiserenderetning (gymnas) på videregående, er veien lang. Studiespesialisering er ett inntakskrav for høyskoler og universitet, men mange ungdommer er teoritrøtte og ikke motivert til å gå videre i den retningen.

Den gang de valgte studiespesialiserende var de 16 år. Mye endrer seg fra en er 16 år til en er 19 år. Kanskje ønsket den unge å bli ingeniør, lege, sykepleier eller lignende. Etter tre år med mye teori, er det mange ungdommer fra videregåendeskole som har liten motivasjon til videre studier. Noen trenger kanskje bare ett års pause. Andre ønsker kanskje å jobbe med noe mer praktisk over en lengre periode, kanskje resten av livet. Dette kan være skoleflinke ungdommer men de er blitt mer bevist på hva de vil bli, og ikke minst hva de ikke bil.

Hvilke muligheter har denne gruppen til å skaffe seg en lærlingekontrakt og etter hvert ett fagbrev?

Denne gruppen blir betraktet som voksne som har brukt opp retten sin til videregåendeopplæring.

Muligheten er «Praksiskandidat» som er hjemlet i «opplæringsloven»

§ 3-5. Fag- og sveineprøve utan læreforhold og skole.

Det er mogleg å ta fag- og sveineprøva på grunnlag av allsidig praksis i faget som er 25 prosent lengre enn den fastsette læretida. Fylkeskommunen avgjer om den praksisen kandidaten viser til, kan godkjennast, og kan i særlege tilfelle godkjenne kortare praksis.

Det vil i praksis si 5 års praksistid som ufaglærtarbeider og i tillegg teoriopplæring i yrkesfaget. I følge Hordaland fylkeskommune er teorien gratis, deltid og til rettelagt for voksne. 

Dette er en mulighet, men 5 år er lang tid. Først 3 år studiespesialisering og så 5 år som praksiskandidat, til sammen 7 år.

I motsetning til en ungdom så tar fagopplæring først, da er det mange muligheter til å skaffe seg studiespesialisering. En kan ta 1 år påbygging, enkelt fag på både private og offentlige skoler. Til sammen 4 til 5 år.

Kilder:

Praksiskandidat

Teoriopplæring

Lovdata

Vaksne har rett til utdanning

Lærling

Menneskerettigheter og Grunnloven

Fritt sitert etter Inge Lønning:

• Alle vet at en må vedlikeholde de materielle verdiene. Det er like viktig å vedlikeholde immaterielle verdiene.
• Det finnes ikke en rettstat uten demokrati og det finnes ikke ett demokrati uten en rettstat.

Lørdag 11. februar 2012 på Bergen Høyres årsmøte hadde tidligere stortingsrepresentant professor Inge Lønning ett innlegg

«Norge mot 2013 – hvor går veien videre»

Innlegget fokuserte mye på hans arbeid som leder i menneskerettighetsutvalget, og utvalgets arbeid i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014.

Menneskerettighetene er blitt skrevet inn i Grunnloven i flere omganger, og noen har faktisk vært med helt fra starten av, slik som ytringsfrihet og forbud mot tilbakevirkende lover.

Utvalget foreslår å samle Grunnlovens eksisterende menneskerettighetene i ett helt nytt kapittel E, med overskriften Menneskerettighetene. Utvalget foreslår også nye bestemmelser om menneskerettigheter som skal være med i dette nye kapittelet.

De viktigeste nye bestemmelsene er:

• Retten til livet
• Forbud mot dødsstraff, tortur og nedverdigende behandling
• Forbedring av rettsikkerheten
• Likhet for loven
• Personvern

Grunnloven og menneskerettighetene er viktige fundamenter i det norske samfunnet. Derfor håper jeg at stortinget vedtar det endringer som menneskerettsutvalget har foreslått. Noen av bestemmelsene eksisterer i andre lover, men med å skrive dem inn i Grunnloven så får menneskerettighetene den plassering de bør ha i det norskesamfunn.

Les mer om Grunnloven

Les mer om Inge Lønning

Kilder:
Fritt etter Inge Lønning sitt innlegg 2012 på Bergen Høyres årsmøte
Høyremagasinet Muligheter Nr.1:2012