Jeg mener at karakterer er ett verktøy som kan forbedre kommunikasjonen mellom lærer, foreldre og elev. Alle har vi deltatt i samtaler der den andre parten har en helt annen oppfattelse av samtalen. Derfor er jeg for karakterer i de viktigeste fagene (matematikk, norsk og engelsk) i 6 og 7 klasse.
Jeg tenker at det er i vertfall to situasjoner som blir tydeligere hvis en tar i bruk karakterer som ett kommunikasjonsverktøy:
- Eleven er en underyter.
- Eleven trenger ekstra undervisning.
Begge deler er viktig å få frem så tidlig som mulig. Når eleven går på barneskolen er eleven fremdeles barn og er lettere å påvirke. Ungdom på ungdomsskolen er i en løsrivningsfase og er oftere i opposisjon til foreldrene. Dette er en fase der eleven er vanskeligere å forme og styre.
Dagens skole krever ofte en betydelig innsats fra foreldre. Elevene har ofte 1 eller 2 ukers planer som de skal organisere arbeidet sitt etter. Jeg kjenner voksne som ikke hadde klart denne arbeidsformen. Elevene har mye lekser og systemer er slik at foreldrene må følge opp hjemme. Hvis eleven i tillegg trenger ekstraundervisning eller hjelpemidler, må foreldre ofte bruke mye tid på å følge opp slik eleven får dekket spesialbehovene.
Elever som har ressurssterke foreldre vil alltid klare seg. I motsatt ende har vi dem som ikke behersker godt norsk. Hvilken oppfattelse vil de ha av samtalen mellom lærer, foreldre og elev?
Jeg tenker at en tydelig kommunikasjon mellom hjem og skole er viktig uansett om en behersker norsk eller ikke. Karakterer gir foreldrene en helt klar melding om nivået til eleven. Kanskje karakterer fører til at det blir tydeligere hvilket nivå eleven ligger på, også for læreren. Hvor er behovet for ekstra innsats og oppfølging?
Hva synes elevene? Barn i barneskolen er opptatt av rettferdighet. Føler de at karakterene er rettferdige så tror jeg at elevene synes at dette er greit. Utfordringene er at karakterene ikke er satt etter mengden innsats, men etter resultat. Jeg usikker på om alle barn i den alderen forstår det.
“Karakterer gir umotiverte barn” skiver På Høyden (Universitetet i Bergen sin nettavis) 24. august 2011 http://bit.ly/pe4fr3
Det har de nok helt rett i:
Karakterer er ikke en motivasjonsfaktor, men ett kommunikasjonsverktøy!
