Vi trenger flere med fagbrev, men for ungdommer som har valgt studiespesialiserenderetning (gymnas) på videregående, er veien lang. Studiespesialisering er ett inntakskrav for høyskoler og universitet, men mange ungdommer er teoritrøtte og ikke motivert til å gå videre i den retningen.
Den gang de valgte studiespesialiserende var de 16 år. Mye endrer seg fra en er 16 år til en er 19 år. Kanskje ønsket den unge å bli ingeniør, lege, sykepleier eller lignende. Etter tre år med mye teori, er det mange ungdommer fra videregåendeskole som har liten motivasjon til videre studier. Noen trenger kanskje bare ett års pause. Andre ønsker kanskje å jobbe med noe mer praktisk over en lengre periode, kanskje resten av livet. Dette kan være skoleflinke ungdommer men de er blitt mer bevist på hva de vil bli, og ikke minst hva de ikke bil.
Hvilke muligheter har denne gruppen til å skaffe seg en lærlingekontrakt og etter hvert ett fagbrev?
Denne gruppen blir betraktet som voksne som har brukt opp retten sin til videregåendeopplæring.
Muligheten er «Praksiskandidat» som er hjemlet i «opplæringsloven»
§ 3-5. Fag- og sveineprøve utan læreforhold og skole.
Det er mogleg å ta fag- og sveineprøva på grunnlag av allsidig praksis i faget som er 25 prosent lengre enn den fastsette læretida. Fylkeskommunen avgjer om den praksisen kandidaten viser til, kan godkjennast, og kan i særlege tilfelle godkjenne kortare praksis.
Det vil i praksis si 5 års praksistid som ufaglærtarbeider og i tillegg teoriopplæring i yrkesfaget. I følge Hordaland fylkeskommune er teorien gratis, deltid og til rettelagt for voksne.
Dette er en mulighet, men 5 år er lang tid. Først 3 år studiespesialisering og så 5 år som praksiskandidat, til sammen 7 år.
I motsetning til en ungdom så tar fagopplæring først, da er det mange muligheter til å skaffe seg studiespesialisering. En kan ta 1 år påbygging, enkelt fag på både private og offentlige skoler. Til sammen 4 til 5 år.
Kilder:
