• Alle vet at en må vedlikeholde de materielle verdiene. Det er like viktig å vedlikeholde immaterielle verdiene.
• Det finnes ikke en rettstat uten demokrati og det finnes ikke ett demokrati uten en rettstat.

Lørdag 11. februar 2012 på Bergen Høyres årsmøte hadde tidligere stortingsrepresentant professor Inge Lønning ett innlegg

«Norge mot 2013 – hvor går veien videre»

Innlegget fokuserte mye på hans arbeid som leder i menneskerettighetsutvalget, og utvalgets arbeid i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014.

Menneskerettighetene er blitt skrevet inn i Grunnloven i flere omganger, og noen har faktisk vært med helt fra starten av, slik som ytringsfrihet og forbud mot tilbakevirkende lover.

Utvalget foreslår å samle Grunnlovens eksisterende menneskerettighetene i ett helt nytt kapittel E, med overskriften Menneskerettighetene. Utvalget foreslår også nye bestemmelser om menneskerettigheter som skal være med i dette nye kapittelet.

De viktigeste nye bestemmelsene er:

• Retten til livet
• Forbud mot dødsstraff, tortur og nedverdigende behandling
• Forbedring av rettsikkerheten
• Likhet for loven
• Personvern

Grunnloven og menneskerettighetene er viktige fundamenter i det norske samfunnet. Derfor håper jeg at stortinget vedtar det endringer som menneskerettsutvalget har foreslått. Noen av bestemmelsene eksisterer i andre lover, men med å skrive dem inn i Grunnloven så får menneskerettighetene den plassering de bør ha i det norskesamfunn.

Les mer om Grunnloven

Les mer om Inge Lønning

Kilder:
Fritt etter Inge Lønning sitt innlegg 2012 på Bergen Høyres årsmøte
Høyremagasinet Muligheter Nr.1:2012

Hva gjør politikerne på?

Det politiske systemet i Bergen er egentlig ganske transparent for velgerne som ønsker innsikt. Klart mye blir avgjort i lukkete rom, men sakene og spørsmålene som blir behandlet i bystyret er helt åpent og det er trolig det viktigeste. Her kan alle innbyggerene følge med.

Hva skjer på bystyremøtene?

Bystyremøtene blir holdt i Bergen gamle rådhus og er åpne for publikum. Møtene holdes på mandager og starter som regel 16.00. Møteplan for Bystyret finner du her. Bystyremøtene på Twitter #beby

Politikerne i Bergen

Arkiv for saker og spørsmål til bystyremøter og komiteer

Spørsmålsregister: Medlemmer i bystyret kan spørre byrådet eller ordføreren direkte spørsmål (muntlig eller skriftlig). En lokal variant av stortingets spørretime.

Slik kan DU påvirke

Her kan du være publikum på bystyremøte. Inn denne døren og opp på galleriet.

Snøslapset har for lengst trengt inn i støvlettene og det gjør vont i tærne. Selv ullsokkene har gitt opp. Bussen skulle ha vært her forlengesiden. Å fryse kan være fryktelig vont, men det som gjør det utholdelig er å vite at snart er jeg hjemme.

Hjemmet mitt er varmt, trygt og godt. Jeg mangler ingen ting. Selvsagt har jeg gode støvletter også, jeg tenkte meg bare ikke om når jeg gikk hjemme ifra.

I Bergen sentrum treffer en mange som åpenbart ikke har like mye som meg. Jeg ser dem fryser, Megafonselgerne, tiggerne og gatemusikantene fra «Romania». Jeg kjøper somregel Megafon, men gir sjelden til tiggere og gatemusikanter. Hvorfor gir jeg så lite?

Eventyret til H. C. Andersen, «Piken med svovelstikkene», kryper inn i tankene mine mens kulden i støvlettene blir om mulig enda verre. Kan nesten høre Per Aabel sin stemme. Husker førstegangen virkelig forsto innholdet og det var sterk kost for en liten jente.

Endelig hjemme. Varmen slår i mot meg når jeg åpner ytterdøren blandet med en nydelig middagslukt. Jeg tar støvlettene og ullsokkene sakte av og sette de kalde bena ned på det varme gulvet. Varmen fra varmekablene kryper inn i tærne og det er en fantastisk følelse.

Hvorfor deler jeg ikke mer av mine goder, når så mange har det åpenbart så mye verre enn meg?

Piken med svovelstikkene
http://bit.ly/u0YOx0

I’m poor, black, I might even be ugly, but dear God, I’m here. I’m here. (Celie i boken The Color Purple, forfatter Alice Walker) 
http://bit.ly/u83nor 
http://imdb.to/trIqnP

Champagne bør blandes med en god konflikt og konjakk med en handlingsplan, hvis en kan komme frem til en slik. (Churchill biografi side 418)

“Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får til at visne, eller som man vækker, en lede man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget, så det smipelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej” (Løgstrup, i Den etiske fordring, 1956/1991: s. 25). http://bit.ly/vLLfii

Man skal alltid fortøye for storm, alltid.
Jan Inge Kleppevik, Kongelig Norsk Bårforbund, Region Vest

Petroleumsressursene skal også fremover bidra til kvalitativt bedre liv i Norge.
Per Klappe, Den første oljemeldingen 1974

Heldigvis blir samfunnet mer og mer åpent. Det er faktisk mulig å kjøpe brød og melk etter klokken 17.30 på hverdager og etter klokken 14.00 på lørdager, kanskje til og med på en søndag.

Kvalitet i omsorgen krever tilstrekkelig med personale også i helgene

I DN 11.oktober 2011 på peker Jan Davidsen, leder for Fellesforbundet i LO, at helgevaktene fylles også i dag, men av arbeidstagere med lave stillingsbrøker og uforutsigbare arbeidstider. – Problemet er at vi får ikke dette i hop i dag. Målet er ikke å få flere til å jobbe i helgene, men at flere skal få fulle stillinger, sier Jan Davidsen

Lisbeth Normann fra sykepleierforbundet sier i samme artikkel at sykepleierforbundet ønsker å beholde dagens ordning med arbeid kun hver tredje helg.  – Medlemmene våre og landsmøtene våre ønsker ikke å jobbe hyppigere enn hver tredje helg. Å ha fri når andre har fri, er et viktig velferdsgode, sier Normann.

Når har de andre fri?

Når har bussjåføren, kokken, taxisjåføren og bagasjestueren på Flesland fri? Når har dem som jobber på bensinstasjonen, kjøpesenteret og journalisten fri? Når har dem som jobber i de frie yrkene og de selvstendignæringsdrivende fri?

 For de fleste yrkesgruppene er det arbeidsmiljøloven som regulerer arbeidstiden, men noen yrkesgrupper har særordninger slik som den ordningen som sykepleierforbundet ønsker å beholde. Vil slike særordninger overleve på lang sikt? Jeg tror ikke det? Det blir flere og flere yrker der ubekvem arbeidstid er normalt.

Vi ønsker ett åpent samfunn og en av kostnadene er ubekvemarbeidstid.

Ref: Arbeidsmiljøloven http://bit.ly/oVyMYy

Jeg tenker at det er i vertfall to situasjoner som blir tydeligere hvis en tar i bruk karakterer som ett kommunikasjonsverktøy:

• Eleven er en underyter.
• Eleven trenger ekstra undervisning.

Begge deler er viktig å få frem så tidlig som mulig. Når eleven går på barneskolen er eleven fremdeles barn og er lettere å påvirke. Ungdom på ungdomsskolen er i en løsrivningsfase og er oftere i opposisjon til foreldrene. Dette er en fase der eleven er vanskeligere å forme og styre.

Dagens skole krever ofte en betydelig innsats fra foreldre. Elevene har ofte 1 eller 2 ukers planer som de skal organisere arbeidet sitt etter. Jeg kjenner voksne som ikke hadde klart denne arbeidsformen. Elevene har mye lekser og systemer er slik at foreldrene må følge opp hjemme. Hvis eleven i tillegg trenger ekstraundervisning eller hjelpemidler, må foreldre ofte bruke mye tid på å følge opp slik eleven får dekket spesialbehovene.

Elever som har ressurssterke foreldre vil alltid klare seg. I motsatt ende har vi dem som ikke behersker godt norsk. Hvilken oppfattelse vil de ha av samtalen mellom lærer, foreldre og elev?

Jeg tenker at en tydelig kommunikasjon mellom hjem og skole er viktig uansett om en behersker norsk eller ikke. Karakterer gir foreldrene en helt klar melding om nivået til eleven. Kanskje karakterer fører til at det blir tydeligere hvilket nivå eleven ligger på, også for læreren. Hvor er behovet for ekstra innsats og oppfølging?

Hva synes elevene? Barn i barneskolen er opptatt av rettferdighet. Føler de at karakterene er rettferdige så tror jeg at elevene synes at dette er greit. Utfordringene er at karakterene ikke er satt etter mengden innsats, men etter resultat. Jeg usikker på om alle barn i den alderen forstår det.

“Karakterer gir umotiverte barn” skiver På Høyden (Universitetet i Bergen sin nettavis) 24. august 2011 http://bit.ly/pe4fr3

Det har de nok helt rett i:

Karakterer er ikke en motivasjonsfaktor, men ett kommunikasjonsverktøy!

Bakgrunn

Jeg er født i Bergen og der bodde mine første 4 første år. Når familien min flyttet til Haus på Osterøy, snakket jeg en “perfekt” kjønnsløs bergens dialekt. Osterøy er en nynorsk kommune og den lokale dialekten er akkurat slik en vakker vestlandsk dialekt skal være.  

Barne skolen

Jeg adopterte aldri dialekten, selv om det snek seg inn ett og annet ord.  Når jeg startet i første klasse på Haus skule, var pågangsmotet stort og jeg lærte både å lese og skrive uten noe særlige problemer. Største utfordringen med lesingen var at jeg ikke alltid forsto hva jeg leste. Skrivingen gikk forholdsvis greit, men jeg hadde problemer med han og ho kjønnsord, noe som jeg dessverre har enda. Etter hvert som årene gikk ble det også flere andre typer skrivefeil. Diktatene mine var alltid full av feil. Skolen hadde opplegg for ekstraundervisning, men jeg var for flink til å få det. Jeg husker jeg tenkte: Dette er ikke “mitt språk”.

Ungdomskolen

Når jeg var 12 flyttet familien min tilbake til Bergen, og jeg begynte på Slåtthaug ungdomsskole.  Hovedmålet mitt var da bokmål. Overgangen fra nynorsk til bokmål førte til en forbedring av skrivingen, men fremdeles med mange skrivefeil. I løpet av ungdomsskolen ble jeg mer og mer skoletrøtt og innsatsen ble dårligere og dårligere. Når nynorsk (sidemål) undervisningen i åttende klasse begynte fikk jeg virkelig problemer med skrivingen. Jeg burde ha behersket nynorsk uten problemer, siden det hadde vært skriftspråket mitt i seks år. Tekster jeg skrev på bokmål ble også kraftig forverret.

Jeg hadde på den tiden en god venninne som var skoleflink og hun rettet stilene mine før jeg levete dem inn. Det vil si, de groveste feilene. Tilbakemeldingene fra læreren var: “Bra innhold, god historie, men du må rette skrivefeilene før du leverer inn.” Boken var dekket av røde streker.

Lærerne tolket nok dette som symptomer på skoletrøtthet og latskap. Noe som ble mer og mer sant i løpet av de tre årene på ungdomsskolen. Jeg husker enda følelsen av at det “ikke nytter”. Jeg trenger ikke å gjøre noen innsats fordi, jeg blir ikke bedre uansett hva jeg gjør. På denne tiden var jeg begynt å skjønne at jeg kanskje hadde en eller annen form for skriveproblemer.

Videregående

Hva skulle jeg bli? Jeg hadde jo fryktelig dårlige karakterer, men heldigvis kom jeg inn på “Mask og mekk” (Maskin og mekaniker grunn kurs) ved Fana Yrkesskole. Det ble vendepunktet med “Blanke ark” for meg. Det å møte helt nye lærere som ikke viste noe om meg. Begynne i en helt ny klasse med elever som jeg ikke kjente.  Linjen var praktisk rettet og halvparten av undervisningen foregikk i verkstedet. De teoretiske fagene fokuserte på det praktiske slik at teorien fikk mål og mening.

Norsk læreren vi hadde var en ung nyutdannet lærer, som oppdaget raskt at flere av elevene slet med norsk. Hun tilbød å ta ekstra timer med oss på fritiden. For første gang på mange år gjorde jeg store fremskritt i norsken.  I løpet av dette året følte jeg at dørene åpnet seg og pågangsmotet mitt vokste.

Solskinnshistorien

Det var ett fag på Mask og mekk som fenget mer enn noe annet: Teknisk tegning. Det andre året på Fana yrkesskole gikk jeg på Teknisk tegning og det ble yrket mitt i 10 år. I løpet av disse årene tok jeg “Elementærteknisk bygglinje” (snitt 5).

Senere har jeg tatt bachelor i informatikk (snitt B)og noen fag på master nivå. Jeg har jobbet med IT siden 1996.

Kommentarer

Dette var historien om 12 års skolegang som endte meget godt, takket være “blanke ark” og en virkelig engasjert norsklærer. Innlegget er ikke ment som kritikk til noen av lærerne jeg har hatt opp igjennom årene. De har trolig undervist etter beste evne og i henhold til det systemet som var på 70 og 80 tallet.

På ungdomsskolen ble problemene tolket som latskap og det var nok mange ganger tilfelle også. Jeg var fryktelig skoletrøtt og innsatsen var synkende.

Jeg har alltid lest mye bøker og fulgt med på nyheter på tv og radio. På ungdomsskolen følte jeg at lærerne ofte hadde en ensidig “korrekt” oppfattelse av historien, spesielt i samfunnsfag. Jeg plaget trolig læreren noen ganger med at jeg stilte mange vanskelige og ubehagelige spørsmål. Dette bidrog trolig til enda mer negativ oppfattelsen av meg.

Skriveproblemene mine har blitt forsterket i perioder på grunn av blandingen mellom nynorsk og bokmål. I dag er mitt viktigeste hjelpemiddel Word med stavekontroll. All tekst jeg skriver har jeg stavekontroll på. Resultatet blir somregel bra men, noen feil sniker seg inn, spesielt orddelingsfeil.

Konklusjon

Ikke la skoletrøtt ungdom gli ut. Se dem og hank dem inn. Finn ut hvor skoen trykker. Gi dem variert og tilpasset tilbud. Ikke alle er like heldig som meg, som litt tilfeldig finner de åpne dørene.

Kundras tanker og ideer om offentlig IT

Filosofien til Kundra er at offentlig IT og data skal bidra til ett mer åpent samfunn og skal gi mest mulig tilbake til innbyggerne. Offentlig IT og data skal utnyttes på mest mulig effektiv måte og være mest mulig tilgjengelig for innbyggerne. Kundra ønsker å gi innbyggerne tilgang til offentlige data og la entreprenører utvikle applikasjoner som kan utnytte dataene. Ett av prinsippene til Kundra er at offentlig forvaltning ikke skal se på seg selv som enestående og utvikle egne proprietære løsninger, men heller satse på åpen kildekode og åpne standarder. Det var når Kundra hadde stillingen som “CTO for the District of Columbia” at han fikk satt ut flere av sine ideer i praksis.

Utviklingsprosjekter

Kundra betraktet alle teknologiprosjektene som en aksjeportefølje som konstant ble fulgt opp. Var det ett prosjekt som ikke hadde ønsket utvikling eller tapte penger, ble det raskt avholdt ett møte der prosjektmedarbeiderne måtte overbevise Kundra om at prosjektet var verd den økte risikoen. Ble ikke Kundra overbevist ble prosjektet kansellert eller solgt til andre som kunne kan interesse av prosjektet.

Kundra lanserte en åpen applikasjonsutviklingskonkurranse kalt «Applications for Democracy», der målet var å utvikle programmer som ga innbyggerne større innsyn i offentlige tjenester og forvaltning. Det kom inn 47 programvareløsninger og konkurransen kostet til sammen $50 000. Kundra hevder at det ville ha kostet over $2,6 millioner hvis en skulle ha hyret inn eksterne konsulenter og fått utført noe tilsvarende.

Med jevne mellomrom organiserte Kundra ”brainstormingsesjoner” mellom offentligansatte og profesjonelle investeringsfirma. I følge Arun Gupta som er partner i ”Venture Capital Firm Columbia Capital”, er det ofte ett skille mellom offentlige og privat sektor. Årsaken til der er at det offentlige har en annen kultur og andre holdninger enn de private firmaene. Gupta mener at Kundra bygger bro mellom disse to sektorene med å arrangere felles disse felles sesjonene som lar innovasjonen slippe løs.

Videre innførte han krav om at alle IT utviklingsprosjekter skal basere seg på åpne standarder og åpen kildekode. En av fordelene med dette er at andre enn utvikleren kan forså hvordan programmet fungerer og eventuelt rette feil eller videreutvikle programmet.

Web 2.0

Kundra har gitt innbyggerne mer innsyn i de offentlige prosessene med å satse på Web 2.0, som blant annet MediaWiki, YouTube Facebook, og webmøter. Web 2.0 løsningene koster lite og i tillegg mener Kundra at de øker effektiviteten i forvaltningen. Kundra ønsket også å tilrettelegge for betaling av parkeringsbøter og fornyelse av førerkort via Facebook. Internt i forvaltningen har han fått medarbeiderne til å ta i bruk web 2.0 teknologi, slik som mediawiki og twitter

Kundra mener at satsingen på Web 2.0 løsninger i anskaffelsesprosessene har bidratt til å redusere risikoen for korrupsjon, fordi prosessene er blitt mer gjennomsiktige. De har fått laget en egen Wiki som inneholder all dokumentasjon om anskaffelsen også video og webmøter. Denne løsningen har bidratt til en bedre beskrivelse av anskaffelsen, fordi tilbyderne får tilgang til mer informasjon med bedre kvalitet. Web 2.0 gjør også at anskaffelsesprosessene blir mer miljøvennlig fordi en bruker digitale løsninger der det tidligere ble brukt papir.

Skytjenester

Kundra satset også tungt på ny IT teknologi som det offentlige tradisjonelt sett er skeptisk til og ofte er sene med å ta i bruk. For eksempel tjenester fra nettskyen (”Cloud computing”) og SaaS (”Software as a service”). Disse tjenestene kan forenkle IT driftsoppgavene, fordi en ikke trenger å bruke tid på utrulling, lokale tilpassninger og oppdateringer. Det eneste brukerne trenger er en konto og en pc med nettleser. Google Apps er en av tjenestene fra nettskyen som Kundra har satset på. Han sørget for at Microsoft Office er blitt erstattet med Google Apps. Google Apps er ett sett med nettbaserte office programmer som en kan benytte via en nettleser. Google Apps har også en del funksjonalitet som en tradisjonelt ikke har i vanlig office programmer, slik som deling av dokumenter og versjonshåndtering. I tillegg har Google Apps lavere lisenskostnader. Denne satsingen har gitt de offentlige ansatte mer funksjonalitet til lavere kostnader.

Elektroniske ID kort

Kundra sørget for at alle studentene i DC har fått elektroniske ID kort, som de kan bruke for å få tilgang til aktiviteter etter skoletid, for eksempel adgang til bibliotek og teknologilaboratorier. Ett av målene er å logge bruken av aktivitetene slik at DC kan satse mer på de mest populære aktivitetene og gjøre dem mer tilgjengelig for studentene.

Data.gov

Data.gov er en gratis katalogtjeneste som inneholder offentlige datasett og er ett av prosjektene Kundra har fått satt i gang etter han fikk stillingen som Federal Chief Information Officer i Obamas regjering. Datasettene inneholder ikke informasjon som er en trussel mot rikets sikkerhet eller personinformasjon. Målet til Kundra er at denne økte tilgangen til offentlige data skal bidra til kreativ bruk, økt innovasjon og dermed mulig utvide bruken av datasettene også utenfor de offentlige etatene. Kundra mener også at Data.gov er med på å bidra til ett bedre demokrati fordi offentlige data blir mer gjennomsiktig og mer tilgjengelig. 

Kan vi gjøre noe tilsvarende i Norge?

I utgangspunktet tenker jeg at Kundras tanker og ideer om offentlig IT er kjempe bra for samfunnet og innbyggerne. Kundra sine løsninger bidrar til mer åpenhet, tilgjengelighet og måten han har organisert utviklingsprosjektene bidrar til reduserte kostnader og en bedre prosjektstyring.

Utviklingsprosjekter

Jeg tror at Kundra sin metode der han behandler utviklingsprosjektene som en aksjeportefølje, kan være en metode som også det offentlige Norge kan bruke. Det er viktig å følge prosjektene tett opp og ha metoder, evner og mot til å kvitte seg med prosjekter som har negativ utvikling. Dette er ofte en stor utfordring for det offentlige, for eksempel Flexus billettsystem i Oslo. Flexus ble i følge Aftenposten tre år forsinket og nesten dobbelt så dyrt som planlagt. Det å tenke aksjeportefølje i denne sammenheng kan bidra til at en kvitter seg med prosjektene i tide når risikoen blir for høy.

Resultatet fra konkurransen «Applications for Democracy» ble i følge Kundra mange gode prosjekter til en rimelig kostnad. Noe lignende hadde vært spennende og gjennomført i Norge. Det kunne kanskje ført til noen gode applikasjoner eller ideer til applikasjoner for offentlig forvaltning.

”Brainstormsesjonene” som Kundra arranger mellom offentlig og privat sektor er kjempe spennende. Det å få til samarbeid og nettverksbygging på tvers av disse sektorene kan føre til økt innovasjon og en bedre og endret bruk av offentlige data.

Kundra sine krav om at nye prosjekter skal basere seg på åpne standarder og åpen kildekode, mener jeg er ett stort skritt i riktig retning. Dette er krav som det offentlige Norge også burde ha hatt. Fordelen med å satse på åpne standarder og åpne kildekode er at en blir mindre leverandør avhengig. Det er også flere som har interesse av å vedlikeholde åpne standarder og dett kan man dra nytte av.  Hvis det offentlige satser mer på åpne standarder og åpen kildekode så vil det føre til at disse blir mer robuste, fordi hvis de skal overleve så må de bli brukt og satses på av store aktører. En slik satsing vil kanskje på sikt gi mer frihet til innbyggerne fordi demokratiet styrer IT utvikling og ikke de store IT selskapene i verden.

Web 2.0

Jeg tror at deler av det offentlige Norge er langt fremme med bruken av web 2.0 teknologi. For eksempel så har web sidene til både Bergen kommune og norge.no muligheter for nettprat med de ansatte. Selv om det offentlige Norge er langt fremme på noen områder med bruken web 2.0 teknologi, så tror jeg at det er mye som gjenstår enda. Dette er ett område som hadde egnet seg for en «Applications for Democracy» konkurranse.

Når det gjelder anskaffelsesprosessene så skal alle offentlige etater kunngjøre store anskaffelser på Doffin, der blir det lagt ut informasjon om anskaffelsen. I tillegg burde det vært mulig å laste opp film og ha åpne webmøter av anbudsåpninger og lignende milepæler i anskaffelsesprosessen. Dette hadde kanskje ført til en enda bedre offentlig anskaffelses prosess.

Jeg tror at vi vil få web 2.0 løsninger i det offentlige Norge som gir større innsyn i forvaltningsprosessen og som gir økt tilgang til offentlige tjenester.

Skytjenester

Jeg er overbevist om at skytjenester er noe som på en eller annen måte vil komme både i privat og offentlig sektor. Jeg tror også at innføring av skytjenester vil endre organiseringen og arbeidsmåten til IT Drift i begge sektorene.

DC erstattet MS Office med Google Apps, og kan det offentlig Norge gjøre det samme? Selv om DC reduserte lisensutgiftene, så mener jeg at det offentlige Norge ikke skal velge samme løsning. En av årsakene er at vi ikke får noen informasjon fra Google Apps om hvor de lagrer de fysiske data, denne informasjonen er Google sin bedriftshemmelighet. Jeg tror at disse dataene ikke blir lagret i Norge og dermed blir dette ett sikkerhetsspørsmål. Kan det offentlig Norge ha rutiner for lagre offentlige data fra forvaltningsprosessene utenfor Norges grenser? I følge en artikkel i Computerworld den 4.3.2010 kan en slik lagring være brudd på personopplysningsloven hvis dataene som blir lagret utenfor landets grenser inneholder personopplysninger.

Ett godt alternativ er at det offentlig Norge oppretter en egen sky. Det offentlige Norge er trolig så stor at en vil oppnå full effekt av en slik løsning.

Elektroniske ID kort

Elektroniske ID kort er noe som en burde ha innført på de områdene som ikke har det. Ansatte og studenter på UiB har elektroniske ID kort som blir brukt til blant annet tilgang til bygninger og utskriftstjenester. Elever i videregående skole i Hordaland har ikke elektroniske ID kort, men nesten alle har elektroniske buss kort som blir sponset av Hordaland fylkeskommune, som også eier de videregående skolene. Dette burde kunne samkjøres i ett elektronisk ID kort.

DC logger bruken av ID kortene for å legge tilrette ett bedre tilbud til studentene. Det kan gjerne gjøres her i Norge også, men det må følge Norges lover og forskrifter.

Data.gov

Katalogtjenesten som Kundra har fått opprettet er kjempe spennende, og det skal bli interessant å følge med hvilke resultater dette prosjektet gir på sikt.

Kan offentlige etater i Norge gjøre det samme?

Allerede i dag er det mye data tilgjengelig fra de offentlige, foreksempel: skattelister, postlister, motorvognregister med mer. I tillegg har Norge en offentlig lov som regulerer innsyn i dokumenter i offentlige virksomheter. Formålet med loven er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, for på den måten å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakingen, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten. Loven skal også tilrettelegge for videre bruk av offentlig informasjon. Lovens formål er slik jeg tolker det helt i tråd med Kundras filosofi.

På Data.gov kan en laste ned hele datasett, i motsetning til i Norge får en ofte bare ut en og en ”post”. På Data.gov skal det ikke publiseres personinformasjon eller informasjon som kan true rikets sikkerhet. Typiske datasett på Data.gov er div. undersøkelser, resultat fra div. rapporteringer, statistikk med mer. De norske offentlige dataene som for eksempel skattelistene inneholder personlig informasjon, blant annet formuen til alle skattebetalerne.

Bør vi i Norge samle all offentlig informasjon i en felles katalog tilsvarende Data.gov? I en artikkel på digi.no 18.3.2010 utaler Ove Skåra fra Datatilsynet seg om hvordan offentlig tilgjengelig informasjon kan missbrukes. Han hevder at hvert register hver for seg er kanskje ikke så farlig, men hvis en samler informasjon fra flere registre kan det lettere missbrukes. I en artikkel i Washington Post blir det også hevdet at ikke alle offentlige etater i DC er like begeistret for DATA.gov løsningen.

Med å samle alt i en felles datakatalog der brukeren kan laste ned hele datasett, så vil det medføre en økt risiko for missbruk. Spørsmålet er om fordelene er større enn risikoene?

Jeg mener at vi må revurdere hvilken type offentlige data skal være digitalt tilgjenglig på Internett. Vi bør ikke ha data som helt opplagt kan missbrukes i en katalogtjeneste tilsvarende Dara.gov. Derimot all informasjon som ikke inneholder personinformasjon eller informasjon som kan true rikets sikkerhet kan gjerne publiseres. Hvis data med personinformasjon, slik som skattelister, blir fjernet fra nettet så mener jeg at risikoen er så redusert at fordelene er størst med å innføre en Norsk Data.gov.       

Kundra sin bakgrunn

Vivek Kundra har frem til august 2011 hatt stillingen som ”Federal Chief Information Officer” hos Barack Obama. Nå er kan knyttet til sentrene “Shorenstein Center on the Press, Politics” and Public Policy” og “the Berkman Center for Internet and Society” på Havard.

Kundra er opprinnelig fra India og Tanzania, og kom sammen med sin familie til USA som elleve åring. De bosatte seg i Washington D.C.

Kundra har en variert utdannelse med grader i psykologi og politiskledelse, i tillegg har han en mastergrad i informasjons teknologi.

Kundera har hatt flere ledende stillinger innenfor informasjonsteknologi i det offentlige:

• Director of Infrastructure Technology for Arlington County, Virginia
•  Assistant Secretary of Commerce and Technology for Virginia
• Chief Technology Officer (CTO) for the District of Columbia

Vivek Kundra leaving White House for Harvard
http://www.politico.com/news/stories/0611/57115.html

Vivek Kundra
http://en.wikipedia.org/wiki/Vivek_Kundra

Han blir USAs IT-sjef
http://www.digi.no/807072/han-blir-usas-it-sjef
 
D.C.’s Kinetic Tech Czar
http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2009/01/04/AR2009010401235_pf.html

Skjær i sjøen for cloud computing
http://www.idg.no/computerworld/article160434.ece?nl=1

Web 2.0
http://en.wikipedia.org/wiki/Web_2.0

Direktoratet for forvaltning og IKT
http://www.difi.no/

Standardiseringsportalen
http://standard.difi.no/index.html

Where is my organization’s data stored?
http://www.google.com/support/a/bin/answer.py?hl=en&answer=106886

Gransker EDB-drift av norske banker
http://www.idg.no/computerworld/article160570.ece
 
- Legger ut alt som ikke er hemmelig
http://www.digi.no/838175/legger-ut-alt-som-ikke-er-hemmelig
 
Data.gov
www.data.gov
 
LOV 2006-05-19 nr 16: Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova).
http://www.lovdata.no/all/hl-20060519-016.html
 
Bergen kommune nettprat
https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/byggesak
 
Norge.no nettprat
http://www.norge.no/opplysningstjenesten/nettprat.asp

I april utarbeidet jeg en strategi for hvordan jeg skulle ta i bruk sosiale media i valgkampen 2011. Erfaringen så langt er at den strategien har store mangler. En slik strategi må ha hovedfokus på:

• Høy generell aktivitet
• Deling og videre deling
• Aktivitet på materiale som er produsert av andre,
• Kommentere
• Delta i diskusjoner
• Videre deling
• Samhandling
• Finne navene og koble seg på dem

Strategien jeg utarbeidet i april har hovedfokus på innhold og utseende. Jeg hadde faktisk ikke trodd at jeg kunne gå i en slik felle med min bakgrunn.

En annen overraskelse er hvor tidkrevende det er å ha høy aktivitet på sosiale medier:

• Holde seg oppdatert på alle fronter, partiprogrammer, aviser, sosiale medier osv.
• Skrive tekster, helst gode og lettleste
• Finne gode bilder.
• Følge med på alle fronter

Tips til alle dere som er interessert i hvordan politiske partier håndterer sosiale medier så anbefaler jeg å ta en titt på Fana Høyre sin Facebook side http://www.facebook.com/Fanahoyre Verdt å legge merke til.

Fana Høyre er ett lokallag i Bergen Høyre. De har lagt ned mye ressurser på å få en aktiv side, mye er takket være lederen Neshe Lie og etter hvert aktive listekandidater og følgere.

@trandre : Sosiale medier er en kake som blir større når du deler

Paul Butler, who was an intern with Facebook’s data infrastructure engineering team, plotted the friendship networks using current city locations listed on people’s profiles.

http://on.fb.me/nYjahI

Hvordan gi personstemme, eller slenge: http://bit.ly/qJ6LzI

Godt valg!
mvh
Irene Ludvigsen Husa (H)

Her kan innbyggerne i Bergen stemme 12. september 2011.
Link til Bergen Kommune sin oversikt over lokaler: http://bit.ly/r8OhDy

Lokaler

Åpningstider er 09.00 – 21.00

Arna bydel

• Kulturhuset Sentrum
• Ådnamarka Skule (ny)
• Garnes ungdomsskole

Bergenhus bydel

• Bergen Rådhus, kantinen
• Vitalitetssenteret
• Nordnes skole
• Haukeland skole
• Hellen skole
• Rothaugen skole

Fana bydel

• Kringelboten skole
• Ulsmåg skole
• Kaland skole
• Kirkevoll skole
• Apeltun skole (ny)
• Midtun skole
• Hop oppveksttun
• Paradis skole
• Sædalen skole (ny)

Fyllingsdalen bydel

• Bønes skole
• Lyshovden oppveksttun
• Lynghaug skole
• Ortun skole
• Varden skole

Laksevåg bydel

• Olsvikhallen
• Vadmyra skole
• Mathopen skole
• Alvøen skole
• Bjørndasskogen skole
• Damsgård skole
• Holen skole (tidligere Håstein)
• Nygårdslien skole

Ytrebygda Bydel

• Skranevatenet skole
• Rådalslien skole (ny)
• Hjellestad skole
• Skeie skole
• Liland skole
• Søreide skole

Årstad Bydel

• Motorhallen (ny)
• Minde skole
• Landåshallen
• Slettebakken skole
• Haukelandshallen (ny)

Åsane Bydel

• Eidsvåg skole
• Tertnes skole
• Mjølkeråen skole
• Salhus skole
• Haukedalen skole
• Hordvik skole
• Haukås skole
• Åsatun lagshuset
• Rolland skole